Naturbruksskole i fjellregionen

Utdanning er viktig for å bidra til rekruttering og kompetanseheving i fjellandbruket. Fjellandbruket er så heldig å ha en naturbruksskole i som ligger i fjellregionen, Storsteigen VGS. i Alvdal kommune (Innlandet). Skolen er ikke en landslinje for fjellandbruk, likevel har man åpnet for at elever fra Trøndelag også kan søke seg inn. Det har vært en suksess, og man opplever stor pågang til de plassene som er der.

«Gode og funksjonelle velferdsordninger i landbruket er viktig for yngre fjellbønder.»

Når hvert femte gårdsbruk i Norge ligger i fjellregionen, er det litt merkelig at det kun er ett studiested som tilbyr en utdanning spesielt rettet mot landbruk i fjellet. Mange elever kunne hatt bruk for kunnskap om jordbruk i fjellet før de overtar gården. Nasjonalt senter for fjellandbruk jobber med det, og håper at det etter hvert kan være flere naturbruksskoler som kan tilby fag innen fjellandbruk og de særegenheter som finnes ved produksjon av mat i høyereliggende strøk.

Kurs rettet mot fjellandbruk

Flere fagskoler har kurs rettet mot landbruk i fjellregionen. Blant annet har fagskolen i Innlandet et kurs som heter «Grovfôrbasert husdyrproduksjon for fjellandbruket ». Utdanningen bygger på en helhetlig forståelse for framtidsrettet kompetanse innen fjellandbruket. Sentralt står forvaltning og utvikling av landbruksforetak med produksjon av kjøtt og melk fra ku og sau, basert på beiting og dyrking av grovfôr. Dette kurset har Arktisk naturbrukssenter også tatt inn i fagskolestudiet i nord.

Det er mange som ønsker å komme tilbake for å ta over gården, men i fjellregionen er gårdsbrukene ofte så små at det er vanskelig å leve av bare gården. Derfor kommer mange tilbake med en annen utdanning i bunn, og trenger kunnskap om det å drive en gård på en bærekraftig og lønnsom måte. Voksenagronom blir derfor avgjørende for fjellandbruket framover.

Velferdsordninger er viktig

Gode og funksjonelle velferdsordninger i landbruket er viktig for yngre fjellbønder. Spesielt velferdsordninger som gjelder svangerskap, ferie og fritid er viktig for unge bønder. I vår kontakt med unge fjellbønder har Nasjonalt senter for fjellandbruk erfart at dette er det temaet som oftest kommer opp når det er snakk om rekruttering. Flere bønder i fjellregionen bruker setra som produksjonssted om sommeren. Disse vil ha behov for ordninger som sikrer dem avlastning både på gården og setra når det trengs.

For at velferdsordningene skal fungere må den kvalifiserte arbeidskraften være tilgjengelig når det er behov for den. Ansvaret for at dette fungerer er næringens egen, men det er viktig at rammevilkårene er med å bidra til gjennomføringen.

Må framsnakkes

Man må fortelle om de positive sidene ved å være bonde, spesielt knyttet til fleksibilitet, variasjon i arbeidsoppgaver og det å kunne skape sin egen arbeidsplass. De unge må ønske seg inn i yrket. Men hvis bondeyrket ikke lar seg kombinere med et tilnærmet normalt familieliv, hvor ferie og fritid har en plass, taper jordbruket i konkurransen om den unge arbeidskraften.

Krevende å få til god lønnsomhet

Brukene i fjellregionen er i snitt mindre enn i lavereliggende strøk. I tillegg er det lange avstander og kort vekstsesong. Investeringer skal fordeles på færre dyr og mindre avling. Samtidig er kostnadene for innsatsfaktorer som gjødsel, diesel og maskindeler de samme som ellers i landet. Dette gjør det krevende å opprettholde en god lønnsomhet i fjellandbruket, og mange trenger ofte en jobb i tillegg til gården. Mange jobber i dag dobbelt og det er ingen heldig situasjon med tanke på rekruttering. Man kan ikke leve av idealisme og interesse, det må være økonomi i det for at de unge skal ønske å bli bonde. Her må man sørge for stabile rammevilkår og forutsigbarhet i politikken. Inntekten til bonden må styrkes slik at det blir et reelt valg å bli heltidsbonde.

Infrastruktur i fjell-Norge

De fleste fjellkommunene har lav befolkningstetthet, noe som betyr større avstander til servicepunkt som butikker, skoler og knutepunkt for handel. I disse områdene har landbruket stått sterkt med mange gårder, og på den måten er fjellandbruket relativt sett viktigere her enn i de fleste andre norske bygder.

For å rekruttere inn i fjellandbruket er det nødvendig at det ikke blir for langt til slike knutepunkt. Ønsker man å ha levende fjellbygder må også samfunnet rundt være attraktivt å flytte til.

«det må være økonomi i det for at de unge skal ønske å bli bonde»

Legge til rette for de små

Konsekvensene av å ikke lykkes med rekrutteringen er store. Det er derfor viktig at faglag, forvaltning og politikere skaper forutsigbarhet i næringen. Det må legges til rette for et lønnsomt og bærekraftig landbruk over hele landet, hvor de små gårdene får en sentral plass i framtidens matproduksjon. På den måten vil vi kunne hindre nedleggelser og fraflytting, og samtidig øke selvforsyningsgraden i landet og skape et bærekraftig fjellandbruk. Vi må ta vare på neste generasjon bønder og gi dem rammebetingelser som gjør landbruket attraktivt.